Et Frelsesarmé-bryllup i 1893

I Krigsropets utgave datert 22. april 1893 fortelles det utførlig om et bryllup som hadde stått to uker før, 7. april, der to unge frelsesoffiserer giftet seg.

Meldingen dekket hele førstesiden i bladet, med bilde av de to unge. Bruden presenteres som «kaptein A. Kristoffersen» og brudgommen som kaptein «A. Sundal». Teksten i reportasjen har mer preg av et kåseri enn et referat, og med en del pussigheter, som det at seremonien gikk «uten noen av de latterlige kommentarer som nå og da inntreffer».
Vielsen som er referert i Krigsropet ble foretatt av oberst Richard Wilson, som på dette tidspunktet var leder for Frelsesarmeen i Norge. Men siden Frelsesarmeen ikke hadde vigselsrett ennå, var paret også viet ved en borgerlig seremoni i Trondheim. Vi skulle komme helt til slutten av det 20. århundre før frelsesoffiserer fikk rett til å vie brudepar også juridisk.
Litt søk i gamle krigsrop og andre kilder bringer klarhet i hva de to A-ene står for.
Bruden het Alvilde og brudgommen Albert Olai. Sistnevnte var født i 1869 og var altså 24 år da han giftet seg. Alvhilde var to år yngre. Begge var fra Kristiania.

Deretter
Det var ikke så lenge ekteparet Sundal tjenestegjorde som frelsesoffiserer.
Siste gang det refereres til Albert qua offiserstjeneste, er i 1894; året etter bryllupet.
Den første del av 1890-årene var det en del turbulens i Frelsesarmeen, både på grunn av organisatoriske og teologiske konflikter. Om det var slike årsaker til at de sluttet som offiserer, eller helt andre, får andre eventuelt finne ut av. Hyppige flyttinger var krevende nok for enslige og/eller barnløse par. Det ble ikke enklere når man var blitt en familie.
Ekteparet slo seg ned i Kristiania. Her etablerte Albert seg med forretning mens Alvilde startet det som i kildene omtales som en «afholds-café». Alberts forretning baserte seg på renholdsartikler. «Sæbeforretning» er ordet folketellingene bruker.
De fikk fire barn. Sønnen Daniel Andreas ble født i Bergen i desember 1893, mens døtrene Solveig og Marie begge ble født i Kristiana, henholdsvis i november 1896 og november 1898. En datter, Gunvor, døde som barn i 1902.

Sykdom og død
I en notis fra mars 1903 kunne Krigsropet melde at «kjøpmann Albert Sundal» var gått bort. Da hadde han vært syk en lengre periode, het det i notisen, som tydeligvis er skrevet av H.A. Tandberg. Han var redaktør for Krigsropet da, og refererer til et siste møte mellom seg og sin tidligere kollega.Han ble bare 34 år.
Alvilde, som satt igjen med tre barn mellom 9 og 5 år, levde enslig resten av livet. Hun drev mannens forretning videre, og overtok etterhvert en bygård på Grønland: Nordbygata 62. Her var det både forretning og leiligheter.
I Krigsropet nr. 4 for 1950 skriver Carl Breien om at hun har gått bort. Han kjente/husket henne fra sin tid som kaptein på Grønland 9.
Hennes kristne engasjement ser ut til å ha vært knyttet til Grønland kirke.

Oppsummering
Verken livet eller historien tar noen pauser, selv om enkelte hendelser og begivenheter blir frosset fast – som gjennom en bryllupsreportasje.

Tekst: Nils-Petter Enstad, med god hjelp fra Oddbjørn Johannessen og Hans Egil Hansen når det gjelder research