søndag 18. september 2022

Jevnaker korps – eller da tre unge jenter åpnet ilden

Når jeg kommer til et sted der jeg ikke har vært før, eller ikke har vært på lenge, og jeg vet at Frelsesarmeen har virksomhet der, holder jeg alltid minst «et halvt øye» på om jeg skulle få øye på Frelsesarmeens lokale.

Forleden var jeg på Jevnaker på Hadeland, og rent tilfeldig oppdaget jeg Frelsesarmeens lokale.
Det er et lokale jeg bare har vært i én enkelt gang før, og det er minst 55 år siden.
Jeg tok noen bilder, og da jeg kom hjem leste jeg meg litt opp på menighetens historie.

I boka «50 års korstog»
heter det at arbeidet ble startet 8. desember 1896, og at de første offiserene var kaptein Sofie Bergstrøm og løytnant Klara Thilo. En nokså klassisk invasjonsstyrke fra Frelsesarmeens historie med andre to: To helt unge mennesker som får et stort ansvar.
Men jeg fikk lyst til å vite mer om dette korpset – ett av mange i Frelsesarmeen i Norge, og ett man egentlig ikke hører så mye om eller fra. Og nå som så mye er tilgjengelig digitalt, er også den typen gravearbeid blitt mye enklere.
Arbeidet ble startet i desember 1896 og allerede i februar året etter ble den første frelsessoldaten innvidd. Man var i gang!
Det var jeg også, og jeg begynte å grave.

Noe av det første jeg oppdaget,
var at det var ikke bare to unge pionérer som «åpnet tilden» på Jevnaker i 1896; det var faktisk tre.
Den tredje het løytnant Laura Ellefsen.
Hvorfor ikke hun er med i Tandbergs fortelling er ikke godt å si, men jeg har også opplevd andre eksempler på at hans historiefortelling kunne være litt omtrentlig når det gjaldt presisjon.

Når man går gjennom Tandbergs bok,
oppdager man fort at den vrimler av navn på frelsesoffiserer som man senere ikke har hørt noe mer om eller fra.
Ikke minst gjelder dette de mange unge, kvinnelige offiserene som var med og åpnet korps.
Mange av dem gjorde det sikkert tapper, men svært kortvarig tjeneste.
Forklaringen på at det ble slik kan kanskje forklares med to faktorer: Den ene er de hyppige forflytningene, hvor man var fra et par uker til et par måneder på hvert sted; den andre det faktum at dette var unge mennesker som på et tidspunkt følte behov for å falle til ro, få et mer regelmessig liv, et liv med ektefelle og familie.

Jeg har i lang tid
ofte tenkt på alle disse unge, kvinnelige frelseskrigerne: Hvor ble de av?
Når jeg nå likevel har tatt for meg Jevnaker korps, tok jeg også for meg disse tre unge åpningsoffiserene: Kaptein Sofie Bergstrøm, løytnant Klara Thilo og løytnant Laura Ellefsen.
Felles for dem alle tre er at de forsvinner forholdsvis fort fra Krigsropets digitalisert utgaver på nasjonalbibliotekets nettsider.
Ingen av dem ser ut til å være frelsesoffiserer lenger rundt 1898/1900.

Når det gjelder Sofie Bergstrøm
er det nærmeste jeg har funnet, og det behøver ikke være «vår» Sofie, to klipp fra avisa Telen (Notodden) fra 1966/67.
Klippet fra 1966 omtaler hennes 80-årsdag. Det vil si at hun var født i 1876, og var med andre ord 20 år i 1896.
Hun har tydeligvis bodd litt rundt omkring, og kom til Notodden fra Kragerø, heter det i omtalen.
Hennes viktigste interesse, utenom sitt daglige arbeid, har vært «misjonsforeningen», heter det.
Notisen fra 1967 handler om at hun er gått bort.
«Vår» Sofie? Umulig er det ikke!

Klara Thilo
har jeg funnet litt mer om.
Hun var født i Farsund i 1877 og var altså 19 år i 1896.
Om henne kan man lese i et forum knyttet til Arkivverket.no at hun i september 1898 giftet seg med Ole Anton Marthinsen. Han var født i 1872 på Jevnaker.
De ble viet hos sorenskriveren på Ringerike.
På 1890-tallet var det ikke uvanlig at de som sluttet seg til Frelsesarmeen meldte seg ut av statskirken; dette kan være forklaringen på den borgerlige vielsen.
Ekteparet fikk to sønner.
Ved folketellingen i 1900 bor familien på Jevnaker, men ved folketellingen i 1910 bor foreldrene hver for seg.
Ole Anton bor fortsatt på Jevnaker, mens Klara og hennes to sønner bor i Kristiania.
Noe tidspunkt for Klaras bortgang har jeg ikke klart å finne. De to sønnene døde i henholdsvis 1971 og 1974.

I Krigsropet fra 1895 og 1896
har jeg funnet to sangtekster signert Klara Theilo.
På denne tiden var det svært vanlig at frelsessoldater skrev sangtekster på kjente melodier og sendte dem til Krigsropet.
Det kan virke som om terskelen for å få dem på trykk var svært lav, uten at jeg med det har sagt noe om tekstene fra 18-19 år gamle Klara.
Hun var som nevnt født i Farsund, men i teksten fra 1895 står hun oppført som soldat i Kristiania 3. korps og året etter som kadett i Drammen.

Laura Ellefsen til slutt.
Faktisk er det litt rart at Tandberg har glemt/oversett henne i sin kortfattede omtale av åpningen på Jevnaker, for hun er faktisk den eneste av de tre, ut fra det jeg kan se, som ble værende i Frelsesarmeen.
Hun var født i 1876.
De tre åpningsoffiserene til Jevnaker var altså to 20-åringer og en 19-åring.
Dette gjaldt nok svært mange av de som ble sendt rundt som pionérer for Frelsesarmeen i Norge i disse årene.
Laura er den av de tre som har vært mest aktiv når det gjaldt å rapportere til Krigsropet.
I juni 1898 er hun stasjonert i Arendal korps.
I 1900 står hun oppført som Laura Amle i folkeregisteret for Haugesund, sammen med ektemannen Johan Amle, som er fire år eldre enn henne.
I samme husstand er oppført en Asbjørg Amle, født i 1900. Hun er oppført som «ugift tjenestepike», men det er vel mer sannsynlig at dette er Laura og Johans datter.
Her opplyses det også at Laura er født i Bergen.

I 1914 utvandrer familien til USA og slår seg ned i Salt Lake City, i mormonerstaten Utah.
I 1926 skriver Laura to artikler i det norsk Krigsropet der hun i den ene forteller om sin aktivitet i Frelsesarmeens korps i Salt Lake City, blant annet som kasserer i «The Leauge of Mercy», som var/er en viktig aktivitet i mange amerikanske korps.
I den andre artikkelen ser hun litt bakover til tida i Norge, og passer på å nevne at selv om man i Norge stort sett forbinder Utah med mormonerkirken, kom hun til USA som salvasjonist.

Laura var 48 år gammel da hun skrev disse hilsener til det norske Krigsropet.
Jeg har ikke klart å finne ut noe om hennes liv i USA, hvor mye familie hun hadde og når hun eventuelt døde.

På mange måter er det slik med navn som dukker opp i historien.
Noen ganger blir det med det ene glimtet; andre ganger kan man finne ut litt mer og så blir det en liten fortelling av det.

Arendal, 17. september 2022
Nils-Petter Enstad