Ekteparet Catherine og William Booth fikk i alt åtte barn.
Den eldste, William Bramwell, ble født nokså nøyaktig ni måneder etter foreldrenes bryllup i juni 1855, og deretter fulgte barna på rekke og rad. Den yngste, Lucy, ble født i 1868. Samtlige av dem vokste opp og levde til de ble voksne. Det var langt fra selvsagt i en så stor barneflokk på 1800-tallet, det være seg i England som i andre land.
I
Sju av de åtte barna kom alle til å spille framtredende roller i Frelsesarmeens historie, selv om tre av dem, datteren Catherine og sønnene Ballington og Herberth, trakk seg fra Frelsesarmeen etter konflikter med dels faren, dels den eldste broren Bramwell, som fra et tidlig tidspunkt var den som i praksis var Frelsesarmeens leder.
En annen av døtrene, Emma, omkom i en togulykke i 1904, bare 44 år gammel.
Familie Booth må ha hatt mye livskraft i seg. De fleste i barneflokken levde til de ble svært gamle, og seks av de åtte stiftet egne familie. I noen av disse var det til dels store barneflokker.
II
«Booth-barna» besto av tre sønner og fem døtre.
Den tredje av døtrene, og den sjette i barneflokken, het Marian Billups Booth og ble født 19. mai 1864. Mellomnavnet «Billups» hadde hun fått etter en venn av hennes foreldre.
Som nyfødt virket hun sprek og sunn; moren skrev i sin dagbok at hun var det største barnet hun hadde født til da. Men da hun var ti måneder gammel ble hun rammet av det som beskrives som «et anfall», og etter det utviklet hun seg sent.
I det forholdsvis sparsomme som finnes av litteratur om «den glemte Booth», har ingen definert noen diagnose på henne.
Ord som «disabled» forekommer her og der, men det kan ikke kalles en diagnose.
Da er kanskje mer trolig at hun led av epilepsi?
Epilepsi er, sammen med tuberkulose og spedalskhet, blant de mest mytebelagte sykdommer i menneskehetens historie.
III
Hennes søster Kate (Catherine Booth-Clibborn), som i Frelsesarmeens historie huskes som «Marskalken», og som selv var mor til ti barn, var bekymret for «Marie», som hun skal ha blitt kalt internt i familien.
Familien Booths medlemmer befant seg i veldig stor grad på den offentlige scenen. Kate var smertelig klar over at Marie, når det gjaldt intellektuelle evner, var «mye yngre enn alderen hennes skulle tilsi», som hun formulerte seg.
Men samtidig så hun søsterens kvaliteter. «Når hun bad, følte jeg alltid at avstanden mellom himmel og jord ble mindre. Hennes ord nådde alltid raskt fram til nådens trone», skrev hun etter at søsteren var død.
IV
Et fremtredende trekk ved Marian var hennes kjærlighet til barn. I den barnerike Booth-familien var det mange å øse sin kjærlighet over.
Hun hadde ingen formell oppgave i Frelsesarmeen, men fikk likevel offisersgraden «stabskaptein». Dette var en grad som lå i øvre enden av den nedre del av Frelsesarmeens gradssystem, og var plassert under major.
Hun opptrådte aldri offentlig, men kan ses på bilder fra William Booths gravferd i 1912.
Den svenske forfatteren Fanny Ekenstierna ga i 1931 ut en biografi om William Booth. Frelsesarmeens eget forlag i Norge ga den ut i norsk oversettelse, og i ny utgave igjen i 1959. Her nevnes Marian bare så vidt, og det heter at hun var «meget sykelig hele livet og kunne ikke gjøre noe aktivt arbeid i Frelsesarmeens tjeneste».
V
To av de yngre søstrene hennes skal ha vært dem som tok ansvar for Marian og de tok seg også av henne. Det var den barnløse Evangeline, og senere den yngste i flokken, Lucy, som var blitt enke forholdsvis tidlig.
Det «offisielle» bildet av Marian Booth viser en ung kvinne i bønn.
Hun døde 5. januar 1937, drøyt 72 år gammel.
