Exit Stjernesangen - et 100-årsminne

Av Nils-Petter Enstad

Da Frelsesarmeen i Norge tidligere i år fikk ny sangbok, var den såkalte ”Stjernesangen” en av de sangene som ikke ble med i den nye utgaven. Da var det gått nøyaktig 100 år siden sangen ble publisert første gang. Den ofte omdiskuterte sangen, som for det meste har vært brukt i begravelser, var skrevet av frelsesoffiseren og poeten H.A. Tandberg.

”Stjernesangen”, med åpningslinjen ”Vi synger tidt om seirens lønn der hjemme”, ble skrevet i en av de mest produktive fasene i Tandbergs liv. I 1907 hadde han et helsesammenbrudd som gjorde at han ble lagt inn på et sanatorium. Sanatorieoppholdet var nok mer en form for rekreasjon enn fordi han var rammet av tuberklose, og han var også frisk nok til å fungere som sjelesørger for flere av sine medpasienter. Under oppholdet, og i tiden etterpå, skrev han flere av sine mest kjente sanger. ”Jeg er en seiler på livets hav” ble til i denne tiden, det samme ble ”Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen” og altså ”Stjernesangen”.

Kontroversiell
Mens de andre to sangene som her er nevnt har et solid feste i den felles, kristne sangskatten i Norge, har Stjernesangen vært kontroversiell, og mange har hatt innvendinger mot teologien i den. Den formidler en tanke som er bedre festet i den folkelige fromheten enn i Bibelen og teologien, at den troende skal få en form for belønning i evigheten, ”stjerner i kronen”. Det er denne folkefromheten Tandberg minner om i første linje, og som han deretter utvikler. Stjernene i kronen er alle de stille, gode gjerningene som den kristne har gjort mens han eller hun levde på jorden. Jo mer stillferdig det skjedde, og jo mer usynlig tjenesten var, desto sterkere skal stjernen i kronen lyse. Alt dette er tanker som det kan argumenteres for utfra Jesu egne ord, både i skildringen av domsscenen i Matteus 25 og i Bergprekenen.

Publisert
Teksten sto på trykk første gang i Krigsropet i 1910. Det er blitt hevdet at da Tandberg skrev teksten, var det tonene fra Sibelius sitt tonedikt ”Finlandia” som lød for hans indre øre. Denne musikken er skrevet om lag ti år før Tandberg skrev sin tekst. Senere skal han ha sendt en avskrift av teksten til Sibelius, og bedt om hans godkjennelse til at teksten ble sunget til hans melodi.
Som den eminente kunstner han var, så selvsagt Sibelius den poetiske kraften i Tandbergs tekst, og telegraferte tilbake at han godkjente en slik bruk av hans melodi. Også andre sangtekster er blitt knyttet til denne melodien, blant dem den engelske salmeteksten ”Be Still, my Soul”, fra 1700-tallet. Denne er opprinnelig skrevet på tysk av en Katharina von Schlegel, som levde fra 1697. At denne teksten også synges på Sibelius sin melodi, har fått enkelte til å tro at Tandbergs tekst er en bearbeidelse eller oversettelse av hennes tekst. Dette kan man blant annet finne på nettsteder om salmetekster. Men man skal ikke bruke mange sekundene på teksten fra 1700-tallet for å se at det ikke finnes noe som helst slektskap mellom disse to – ikke engang det aller fjerneste.

Sangbøker
I Frelsesarmeens sangbok kom ”Stjernesangen” med i utgaven fra 1930. Senere sto den i utgaven fra 1948 og 1977. Den har ikke stått i verken Landstads reviderte eller Norsk Salmebok. Heller ikke har den vært med i ”Sangboken”, som de lutherske lekmannsorganisasjonene har stått bak. Derimot står den i pinsebevegelsens sangbok ”Evangelietoner”. Den har vært lite sunget i mange år, men det hender ennå den brukes i begravelser, enten som fellessang eller solosang. Da Olav Werner sang den inn på plate, ble den en gjenganger i Ønskekonserten i radio.