Denne sommeren er det 160 år siden en arbeidsledig metodistprest kom hjem etter en spasertur i Londons gater, og hilste sin kone med ordene «Kate! Jeg har funnet min livsoppgave!» Datoen var 2. juli 1865, metodistpresten het William Booth og Kate var hans kone Catherine, som kort tid før hadde fått vite at hun ventet ekteparets sjuende barn. Datoen var søndag 2. juli 1865. «Den kvelden ble Frelsesarmeen født!» skal William Booth selv ha sagt senere.
Det er litt uklart når man begynte å markere «Grunnleggerens dag» i Frelsesarmeen.
De eldste sporene etter en slik dag i Krigsropet, er fra 1925. Da var markeringen lagt til 21. august, som var William Booths fødselsdag. I 1925 var det 60 år siden Frelsesarmeen ble grunnlagt; kanskje var det årsaken til at man ville innføre en slik markering?
Senere ble markeringen flyttet til 2. juli og man endret betegnelsen til «Grunnleggernes dag», i flertall, for å poengtere at dette var et felles prosjekt.
Både Catherine og William ble født i 1829 og var altså 36 år gamle denne historiske kvelden.
De hadde vært gift siden 1855 og skulle i alt få åtte barn sammen.
Catherine døde allerede i 1890, William i 1912.
De var et formidabelt team, og man kan med stor rett si at mens han var armeens «armer og bein», var hun bevegelsens hjerne og ideolog.
Den svenske forfatteren Laura Petri, som selv hadde bakgrunn i Frelsesarmeen, har sagt at det å spørre om det var han eller hun som grunnla Frelsesarmeen, er like relevant som å spørre om det er mor eller far som har produsert et barn.
William Booth skrev om denne spaserturen på Londons østkant denne sommerkvelden: «Jeg kjente meg mektig dratt til disse usle menneskene som syntes uten Gud og uten håp i verden, og som i årevis, etter hva som ble sagt, ikke hadde hørt en predikants røst. -Her er plassen din, hvisket en stemme i øret mitt, og jeg ble grepet av lengsel etter å ofre meg til Kristus som apostel for Øst-Londons gudløse mennesker.»
Catherine var vant til at ektemannen kunne være impulsiv, og kom ikke med noen motforestillinger til hans erklæring om livsoppgaven. Det eneste hun skal ha svart, var dette: -Vi har stolt på Gud for vårt utkomme før. Det kan vi gjøre igjen!
Men i sekundene forut for dette svaret, lå en indre kamp. En indre stemme som sa til henne: -Dette betyr enda et oppbrudd! Dette betyr å starte forfra enda en gang.
Men hun valgte å overhøre den stemmen, og ga ektemannen det svaret han ganske sikkert håpet på: -Vi har stolt på Gud for vårt utkomme før. Det kan vi gjøre igjen!
Det er blitt kveld, søndag 2. juli 1865. Vi forlater familien Booth der.
Et frø var blitt sådd.
En bevegelse begynte så smått å vokse fram, først som et rent lokalt tiltak i Øst-London; ett av mange.
Etter hvert vokste bevegelsen – regionalt – nasjonalt og etter hvert internasjonalt.
I 1878 ble navnet endret fra «Den kristne misjon» til «Frelsesarmeen».
Bevegelsen som ble født denne sommerkvelden hadde funnet sin identitet.
Takk for oppmerksomheten!
Nils-Petter Enstad
