Tidligere i år var det 110 år siden Frelsesarmeen i Norge startet et eget arbeid som rettet seg mot døve. Det skjedde vinteren 1917. I 2029, om to år, vil det være 100 år siden dette arbeidet ble utvidet til også å omfatte blinde.
I dag drives ikke denne virksomheten lenger.
I 2001 skrev jeg en bok om dette arbeidet: «Tegnet i hendene. Historien om Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde». Den kom ut på Genesis Forlag.
Mens oppstarten av arbeidet blant døve ble tatt imot med takknemlighet av de døves egne organisasjoner i 1917, var reaksjonen 12 år senere, da man utvidet arbeidet til også å omfatte blinde, nærmest den stikk motsatte.
Norges Blindeforbund kunne den gang ikke se at de blinde i Norge hadde behov for et arbeid rettet mot deres målgruppe og i regi av Frelsesarmeen. De kunne heller ikke se at Frelsesarmeen hadde noe annet motiv for dette enn at man var ute etter de pengene som måtte være å hente blant blinde og deres pårørende. Reaksjonene kan ikke akkurat regnes blant de stolte øyeblikk i Blindeforbundets historie.
KABB
Det ligger ikke liten historisk ironi i det faktum at organisasjonen KABB (Kristent Arbeid blant blinde) ble startet i 1933 nærmest med den erklærte målsetting å spille Frelsesarmeen over sidelinjen. Med tiden ble likevel KABB en god samarbeidspartner for Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde.
Forholdet til Blindeforbundet er aldri blitt like hjertelig. I KABBs egen historiebok erkjennes det da også at mye av den argumentasjonen som ble brukt mot Frelsesarmeen må ha blitt oppfattet som unødig sårende.
«Solgull»
Illustrasjonen til denne teksten er forsiden på bladet «Solgull»; et kvartalsblad som man begynte å gi ut i 1931.
Og som et slags apropos til Blindeforbundets argumentasjon mot Frelsesarmeen: I Blindeforbundet var men etter sigende bekymret for den «forvirring» som kunne oppstå blant de blinde ved at Frelsesarmeen hadde et eget arbeid rettet mot blinde. Så da Frelsesarmeen begynte å gi ut bladet «Solgull», etablerte KABB sitt eget blad. Det fikk navnet «Solgløtt» - slik ville man antakeligvis gjøre forvirringen mindre.
I de kildene jeg hadde tilgang til da jeg skrev boka, var det liten informasjon om denne konflikten, verken hva den gikk ut på eller hvor sterk den var. I Frelsesarmeens egne kilder sto det bare at utvidelsen møtte litt kritikk, men den stilnet raskt. En slik beskrivelse er i beste fall «solskinnsutgaven» av konflikten.
Klokt trekk?
I boka fra 2001 har jeg noen forsiktige drøftinger rundt hvor naturlig det var å samle arbeid rettet mot to såpass ulike grupper som blinde og døve, og deres utfordringer. Å være døv og å være blind er to helt ulike funksjonshemminger. Å være døv representerer helt andre utfordringer i et «lydbasert» storsamfunn enn å være blind. Men med utvidelsen av virksomheten til også å gjelde blinde, klarte imidlertid Frelsesarmeen å fange opp en liten, men viktig målgruppe som fram til da langt på vei må kunne sies å ha vært oversett: De døvblinde. Denne gruppen fikk ikke sin egen interesseorganisasjon før i 1957.
Bladet «Solgull» ble gitt ut i nærmere 40 år. Det siste nummeret kom på i 1970.
Da gikk bladet inn, sammen med flere andre «småblader» i Frelsesarmeen, i forbindelse med en omlegging av hele blad-floraen i organisasjonen.
Litteratur:
Bjørndal, Magne (red.): Sett gjennom 75 år. Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (Askim, 2008)
Enstad, Nils-Petter: Tegnet i hendene. Historien om Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde i Norge (Oslo, 2001)
Tandberg, H.A.: 50 års korstog for Gud og Norge (Oslo, 1937)
Faktaboks:
Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde
* Startet i 1917 som et arbeid rettet mot døve
* I 1929 tok man også opp arbeid rettet mot blinde
* Ga fra 1931 til 1970 ut kvartalsbladet «Solgull»
* Hadde på det meste 15 offiserer engasjert i virksomheten
* I alt har ca. 100 offiserer vært engasjert i kortere eller lengre tid i Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar