Litt om bladet «Solgull»

Av Nils-Petter Enstad

Tidligere i år var det 110 år siden Frelsesarmeen i Norge startet et eget arbeid som rettet seg mot døve. Det skjedde vinteren 1917. I 2029, om to år, vil det være 100 år siden dette arbeidet ble utvidet til også å omfatte blinde.

I dag drives ikke denne virksomheten lenger.
I 2001 skrev jeg en bok om dette arbeidet: «Tegnet i hendene. Historien om Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde». Den kom ut på Genesis Forlag.
Mens oppstarten av arbeidet blant døve ble tatt imot med takknemlighet av de døves egne organisasjoner i 1917, var reaksjonen 12 år senere, da man utvidet arbeidet til også å omfatte blinde, nærmest den stikk motsatte.
Norges Blindeforbund kunne den gang ikke se at de blinde i Norge hadde behov for et arbeid rettet mot deres målgruppe og i regi av Frelsesarmeen. De kunne heller ikke se at Frelsesarmeen hadde noe annet motiv for dette enn at man var ute etter de pengene som måtte være å hente blant blinde og deres pårørende. Reaksjonene kan ikke akkurat regnes blant de stolte øyeblikk i Blindeforbundets historie.

KABB
Det ligger ikke liten historisk ironi i det faktum at organisasjonen KABB (Kristent Arbeid blant blinde) ble startet i 1933 nærmest med den erklærte målsetting å spille Frelsesarmeen over sidelinjen. Med tiden ble likevel KABB en god samarbeidspartner for Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde.
Forholdet til Blindeforbundet er aldri blitt like hjertelig. I KABBs egen historiebok erkjennes det da også at mye av den argumentasjonen som ble brukt mot Frelsesarmeen må ha blitt oppfattet som unødig sårende.

«Solgull»
Illustrasjonen til denne teksten er forsiden på bladet «Solgull»; et kvartalsblad som man begynte å gi ut i 1931.
Og som et slags apropos til Blindeforbundets argumentasjon mot Frelsesarmeen: I Blindeforbundet var men etter sigende bekymret for den «forvirring» som kunne oppstå blant de blinde ved at Frelsesarmeen hadde et eget arbeid rettet mot blinde. Så da Frelsesarmeen begynte å gi ut bladet «Solgull», etablerte KABB sitt eget blad. Det fikk navnet «Solgløtt» - slik ville man antakeligvis gjøre forvirringen mindre.
I de kildene jeg hadde tilgang til da jeg skrev boka, var det liten informasjon om denne konflikten, verken hva den gikk ut på eller hvor sterk den var. I Frelsesarmeens egne kilder sto det bare at utvidelsen møtte litt kritikk, men den stilnet raskt. En slik beskrivelse er i beste fall «solskinnsutgaven» av konflikten.

Klokt trekk?
I boka fra 2001 har jeg noen forsiktige drøftinger rundt hvor naturlig det var å samle arbeid rettet mot to såpass ulike grupper som blinde og døve, og deres utfordringer. Å være døv og å være blind er to helt ulike funksjonshemminger. Å være døv representerer helt andre utfordringer i et «lydbasert» storsamfunn enn å være blind. Men med utvidelsen av virksomheten til også å gjelde blinde, klarte imidlertid Frelsesarmeen å fange opp en liten, men viktig målgruppe som fram til da langt på vei må kunne sies å ha vært oversett: De døvblinde. Denne gruppen fikk ikke sin egen interesseorganisasjon før i 1957.
Bladet «Solgull» ble gitt ut i nærmere 40 år. Det siste nummeret kom på i 1970.
Da gikk bladet inn, sammen med flere andre «småblader» i Frelsesarmeen, i forbindelse med en omlegging av hele blad-floraen i organisasjonen.

Litteratur:
Bjørndal, Magne (red.): Sett gjennom 75 år. Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (Askim, 2008)
Enstad, Nils-Petter: Tegnet i hendene. Historien om Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde i Norge (Oslo, 2001)
Tandberg, H.A.: 50 års korstog for Gud og Norge (Oslo, 1937)

Faktaboks:
Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde
* Startet i 1917 som et arbeid rettet mot døve
* I 1929 tok man også opp arbeid rettet mot blinde
* Ga fra 1931 til 1970 ut kvartalsbladet «Solgull»
* Hadde på det meste 15 offiserer engasjert i virksomheten
* I alt har ca. 100 offiserer vært engasjert i kortere eller lengre tid i Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde

Litt forlagshistorie

Av Nils-Petter Enstad

Som så mange kristne menigheter og bevegelser i Norge, har også Frelsesarmeen en historie med forlagsdrift å se tilbake på.

Allerede i åpningsåret 1888 ga man ut de første heftene og bøkene: En egen sangbok og pamfletter med beskrivelser av hvor Frelsesarmeen sto i ulike teologiske spørsmål. Den aller første ser ut til å ha vært boka/heftet «Frelsesarmeen du og ind». Det var en bok som etter sigende ga svar på «alle Spørsmaal, der gjøres angaaende Frelsesarmeen», som det heter i an annonse i Krigsropet datert 25. desember 1888. Boka kostet ti øre.
Senere kom det flere bøker.

Den første historieboka kom alt i 1900: «Under Blods- og Ildsfanen – 1888-1900».
Boka står ikke oppført med noen forfatter, og er gitt ut på «Frelsesarmeens forlag». Den er på 141 sider, med, som det opplyses i kolofonen, «15 illustrationer».
Man kan kanskje undre seg over hvorfor man har gitt ut en bok om sin egen historie så tidlig; selv har jeg ikke funnet noen annen forklaring enn at man ville markere at man var halvveis til 25 år.
Senere kom det bøker titt og ofte til jubileer: 40 år i 1928, 50 år i 1938, 75 år i 1963, 100 år i 1988 og 125 år i 2013.

Det som illustrerer dette innlegget, er omslagene til to teologiske utgivelser som Frelsesarmeen har stått bak.
Den første er vel det man vil kalle en pamflett.
Den er på åtte sider og i et lite format, nærmest til å stikke i ei lomme.
Den heter «En stige til hellighet eller sju trinn til full frelse», og er skrevet av William Booth. De eldste sporene etter denne trykksaken på norsk, finner man i utgaver av Krigsropet fra 1894. Der annonseres det til salg for 5 øre stykket.
En annen pamflett som må ha kommet omtrent samtidig her «Hvordan bli frelst?» William Booth sto oppført som forfatter også av dette, men det er ikke nevnt i Krigsropet før i 1952, og da i forbindelse med at begge pamflettene ble gitt ut på ny, og korpsene ble anbefalt å ta inn et antall av hvert av dem med tanke på undervisning og evangelisering.

Jeg vet at jeg har hatt også dette heftet, men x antall flyttinger i årenes løp kan nok ha noe av skylden for at det er blitt borte. Jeg mener å huske at dette heftet, som var i samme størrelse, hadde rødt omslag, mens «stigen» hadde blått.
Jeg mener også å huske at mens veien til frelse hadde fem trinn, var det sju trinn i stigen til hellighet.
Jeg har ingen formening om hvor utbredte disse trykksakene var. At de fremdeles var i sirkulasjon 20 år etter re-lanseringen i 1952 tyder vel på at etterspørselen ikke har vært all verden. Jeg mener å huske at jeg fant mine eksemplarer i Frelsesarmeens butikk i Pilestredet, og da jeg ville betale for dem, fikk jeg beskjed om at de kunne jeg få. Som kadett var ett av punktene i undervisning i et av fagene – kan det ha vært møtemetodikk? – at når man skulle veilede hellighetssøkende ved botsbenken, kunne det å gi vedkommende et eksemplar av «En stige til hellighet» være en del av veiledningen.

Ved et søk på Nasjonalbibliotekets avisarkiv går det fram at daværende korpsleder i Narvik, kaptein Daniel Moody-Olsen, hadde et seminar i korpset med temaet «En stige til hellighet» i 1952. I annonsen opplyses det at heftet vil bli delt ut til de som deltar i seminaret.
Om kapteinen kan det fortelles at han levde fra 1915 til 1999, at han var frelsesoffiser fram til omkring 1975, og som offiser var han og hans kone stasjonert i USA i flere år, og i denne perioden sløyfet han «Olsen» i familienavnet.

Den andre trykksaken framstår mer som en bok; litt større format, litt flere sider.
Boka heter «Personlig hellighet», med undertittelen «Hva det er, og hvordan det oppnås». Forfatter er den engelske frelsesoffiseren Edward J. Higgins. Han ble Frelsesarmeens tredje general i 1929, etter dramaet rundt Bramwell Booths avgang.
Selv ble han pensjonert i 1934, og samme år kom denne vesle boka ut på norsk.
På omslaget oppgis det at innholdet er «Særtrykk av en serie artikler offentliggjort i Krigsropet». Boka er på 31 sider og kostet 25 øre i anskaffelse.

I 1956 ble boka re-lansert i det som ble kalt forlagets nye «småbokserie». Her var det flere titler.
På slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet tilbød Handelsavdelingen «bokpakker» der han kunne få kjøpt et antall titler fra Frelsesarmeens forlag til det som 50 år senere virker som «gi-bort-priser»; et par tiere pr. pakke.
«Personlig hellighet» var en av titlene; kanskje var det slik den kom i mitt eie, sammen med flere andre av de gamle «Salvata»-bøkene.